Jeg er tydeligvis full av fordommer...
Av og til avslører jeg mine egne fordommer og gjerne når jeg minst venter det. For en stund siden, inviterte min kone meg på konsert. Entusiastisk kunne hun fortelle at selveste Europe skulle spille i Oslo den 8. oktober, 2023. Allerede her dukket de første fordommene mine opp. Europe? Det svenske puddelrock-bandet fra 80-tallet? Spiller de ennå? Lever de ennå? Nå skal det sies at mange rockeband er særdeles seiglivede, slik at min umiddelbare aldersdiskriminering ga seg fort, men det skulle vise seg at jeg hadde flere fordommer. Først og fremst ovenfor min kone, som jeg syntes skulle holde seg for god til å sikle på Joey Tempest, som en slags aldrende groupie. Var det ikke bare hylende jenter som gikk på disse konsertene på 80tallet da? To fordommer i ett, her altså. Selv anser jeg meg som litt av en feinschmecker, når det kommer til musikk. Kvalitetsmusikk som Black Sabbath, Iron Maiden og Def Leppard sto høy i kurs og siden jeg anser meg selv som åpen-sinnet, hørte jeg av og til på Pink Floyd. Når ingen så meg, kunne jeg kose meg med "Papa Don´t Preach" med Madonna. Men aldri Europe. Til alt overmål skulle konserten holdes i Operaen. Av respekt for min kone, takket jeg motvillig ja til å bli med. Forventningene var altså ganske lave, da vi satt oss på balkongplassene med god utsikt ned til Scenen. Så brukte Europe tre timer på å utfordre mine fordommer og endre mine holdninger. Først og fremst måtte jeg gi min kone rett. (det er for øvrig ikke første gang). Deretter kunne jeg konstatere at bak Europe sin fasade, skjuler det seg svært så gode musikere som jobber hardt med lydbilde, detaljer og presisjon. De har et bredt spekter av gode låter, som jeg nå har fått opp øynene for. Jeg trodde det bare var et puddelrockband med en hitlåt, som det gikk tretten av på dusinet på 80tallet. Jeg tok feil. Jeg er tydeligvis full av fordommer. Det er du også. Vi kan ikke for det. Det er måten hjernen opererer for å forstå sammenhenger, lære av erfaringer og gjøre omverden mulig å takle. Intuitivt vet vi at slanger er farlige, selv om vi aldri har møtt på en. Vi har koblet sammen denne informasjonen i flere hundre tusen år, slik at det til slutt har havnet i vårt dna. Selv om det bare er 5% av verdens 3600 slangearter som er giftige for mennesker, stoler vi på vår intuisjon om vi skulle møte på en. Sikkert ikke dumt det. Som lederutvikler, møter jeg ofte ledere som lener seg på sine intuisjoner og ser på dette som en av sine styrker. De blir derfor litt i villrede, når jeg kaller denne intuisjonen for potensielle fordommer. De slår inn når vi skal rekruttere, når vi skal bygge team og når vi skal lede. Uten å vite det, står vi i fare for å bare være gode ledere for majoriteten og miste mangfoldsverdien i minoritetene.
Jeg gleder meg til å lytte til mer musikk fra Europe. Kan det finnes flere uoppdagede perler? Let i din egen organisasjon, og du vil bli overrasket over hvor mye spennende folk du finner, som du trodde du kjente.
Lars Hjelset
Lederutvikler
